Matoverfølsomhet årsak til irritabel tarm, leddsmerter, angst eller ME?

Skrevet av Kjell Markset

Professor Arnold Berstad har brukt en mannsalder på å undersøke magen og hva våre bakterier foretar seg. På nitti-tallet fikk han i oppdrag å sjekke ut hvorfor det var så mange på Vestlandet som slet med irritabel tarm. «Jeg var like naiv som alle andre – og vi begynte å se på psykiatrien og allergier som mulig årsak,» forteller professoren i forbindelse med et seminar som Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer arrangerte for et par år siden. Videoer ligger fortsatt på nettet.*

ET BLINDSPOR

Berstad, som har ledet Gastroseksjonen på Haukeland Universitetssykehus i 23 år, skjønte etter hvert at hans første teorier var et blindspor. «Jeg var blant annet veileder til en doktoravhandling om magesår på slutten av 80-tallet. Her antok vi at årsaken var en psykosomatisk sykdom. Det vil si at vi trodde at årsaken til magesår først og fremst satt mellom ørene. Her tok vi grundig feil – både når det gjaldt magesår og irritabel tarm.»

I et forskningsprosjekt med 100 personer som hadde magesår, fikk 50% kognitiv terapi og den andre halvdelen ikke. Det viste seg at samtaleterapien hadde ingen effekt. Heller tvert om.

PSYKISKE PROBLEMER ER SEKUNDÆRT

«Min konklusjon er at psykiske problem er sekundært. Det vil si at det ikke er angst eller psyken som forårsaker verken irritabel tarm eller magesår, men det blir en følge av mageproblemene,» forteller Arnold Berstad, som nå forsker på Lovisenberg Sykehus og er til stor hjelp for mange.

«Flere av disse pasientene som slet med magesår fikk også syrehemmende medisiner. De var friske ett år, men så fikk de alle tilbakeslag. Det var her ideen kom om at det kunne være noen bakterier som skapte disse problemene», sier 77 åringen.

OVERFØLSOMHET

Mange personer sliter også med såkalt overfølsomhet eller nevrotisisme. Det er mennesker som gjerne er veldig følsomme for lys, lukt og grubler mye. De har en tendens til å bli lett bekymret, til å bli sårbare overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv.  «Det sitter mellom ørene – får de også høre. Men det er feil. Jeg tror at den dagen vi kan helbrede en irritabel tarm, vil den angsten forsvinne,» sier Berstad.

«Det samme gjelder allergi. Det er sjelden at allergi er årsak til irritabel tarm, men det blir en konsekvens.»

TARMENS BAKTERIER

Arnold Berstad, som er verdensledende forsker på dette feltet, er mer og mer overbevist om at hemmeligheten til en mulig helbredelse av disse sykdommene ligger i tarmfloraen. De har gjort flere forsøk på å gi pasienter en ny bakteriekultur i magen og mange av dem blir friske. De som før hadde angst og overfølsomhet fikk en ny hverdag.

Gang på gang har Berstad sett hvordan en dårlig tarmflora disponerer for allergier, autoimmune sykdommer, leddsmerter, kronisk tretthet eller ME.

KNEKKER I KJEVEN

Flere opplever også at det «knekker i kjeveleddet» når de spiser. «Det er typisk følge av en dårlig tarmflora», mener Berstad. «Mange vil tro at det henger sammen med stress eller angst, men det er feil. Matoverfølsomhet er et kjempestort helseproblem, som gir utslag i ulike varianter både psykisk og fysisk i kroppen.»

20 – 30% TÅLER IKKE GLUTEN/FRUKTANER I HVETE

Berstad antar at omkring 1 million nordmenn har en form for matoverfølsomhet og tåler blant annet ikke hvete eller andre kilder til gluten. Det gir utslag i treg mage, løs mage eller at man alltid må på do fordi tarmen ikke fungerer. «Tarmen er helt lammet». Følgene av en «lammet tarm» er til og med at man er nærmest er villig til «å slå til» de som står i veien i dokøen – fordi man «bare må».

«Pasienter med en «lammet tarm» har ikke problemer med å skjønne dette begrepet,» smiler Berstad. «Men legene skjønner det ikke.»

Berstad antar at kanskje 70% av leddsmerter (fibromyalgi) kommer fra en ødelagt tarm.  «Unge damer skal ikke være stive i fingrene.»

ME

Berstad mener også at oppimot 85% av de som sliter med økt tretthet både fysisk og psykisk, kan ha en årsak i tarmfloraen. ME har fire stadier i følge professoren: 1) Fysisk redusert med 50%. 2) Mest innendørs. 3) Mest i senga. 4) Må ha hjelp til primærbehov.

Mange som sliter med en vanskelig mage – sliter også med søvn. De opplever seg aldri uthvilt. Igjen mener Berstad at fordøyelsen er viktigste årsaken til søvnkvaliteten.

TÅLER IKKE KARBOHYDRATER

Berstad, som har jobbet i over 40 år med fordøyelsessystemet, mener at visse karbohydrater kan være hovedårsaken når det gjelder irritabel tarm. Mange blir oppblåst eller fylt med væske i magen – hvis det er visse typer karbohydrater de ikke tåler. Laktose i søtmelk er et karbohydrat mange sliter med å fordøye. Det samme gjelder fruktaner i hvete eller fruktaner i grønnsaker og frukt.

Det viser seg også at det er en type bakteriekolonier som spesielt liker denne type karbohydrater. Den samme bakteriekolonien har dessuten lagt sin elsk på gluten. Hvis denne type bakteriekolonier blir for dominerende i magen, kan det skape betennelser eller en irritabel tarm.

Dessuten opplever mange som sliter med magen eller psyken en intens «sukkerhunger» . Derfor er det flere av Berstads førstegangspasienter som har med sjokolade i vesken. Noe de prøver å skjule. Men de er så tåkete i hodet at den stimulansen må de ha for å få en kortvarig klarhet i møte med legen.

BÅDE FRUKTAN OG GLUTEN ER ET PROBLEM I HVETE

Når det gjelder hvete kan det se ut som om det både er karbohydratet (fruktan) og proteinet (gluten) i hveten som skaper problemer. Og de forsterker seg gjensidig. Det er kanskje også grunnen til at mange opplever en spesiell matoverfølsomhet spesielt i møte med hveteprodukter?

MEN HVA ER ÅRSAKEN TIL LAMMELSE?

Men hva kan årsaken til lammelsen i tarmen være?

«Jeg tror det er mangel på hormonet serotonin,» sier Arnold Berstad. «95% av serotonin vi har i kroppen er i tarmsystemet. De resterende 5% er i hjernen. I hjernen så hjelper serotonin oss til kognitive oppgaver som minne, hukommelse og det gir oss god sinnstemning (lykke). I magen er serotonins viktigste oppgave gi oss normale tarmfunksjoner. Serotonin regulerer også appetitt, overfølsomhet og stress.»

«For å bygge opp serotoninnivået i kroppen så trenger vi den essensielle aminosyren tryptofan. Tryptofan må vi få i oss gjennom mat.  Hvis vi får i oss mat som bryter ned tryptofan, får vi lett serotoninmangel,» forklarer Berstad. «Det gir igjen overfølsomhet, angst, dårlig søvn og svekket tarmfunksjoner.»

Det Berstad også har oppdaget er at en del syrnete melkeprodukter og fermentert kjøtt som skinke/spekekjøtt –  bygger opp noen bakteriekolonier som kalles lactobaciller- og som har en meget god effekt på vårt fordøyelsessystem.

Det samme gjør gode kostfiber i for eksempel havre, men også banan, nøtter og blåbær.

HVA ER DA LØSNINGEN?

Løsningen ifølge Berstad er å spise mat som har nok tryptofan i seg og som igjen bygger serotoninnivået og de gode bakteriekulturene i magen. Hvis dette skjer – så vil kroppen langt på vei helbrede seg selv. Berstad sammenligner magen med økologisk jordbruk. «Skal planten vokse godt, er den avhengig av mikroøkologisk jord. Det er også magen.»

Derfor peker Berstad på at den beste måten å bygge opp tarmens bakteriekulturer er å spise tradisjonell mat – som vi har spist i århundre – og han henviser her til kollega Jan Raa.

MANGE A-HA OPPLEVELSER

Da min kone og jeg satt og hørte på dette seminaret av Berstad, kjente vi ufattelig mye igjen fra vår egen hverdag og praksis. Vi har også fått mange lignende tilbakemeldinger fra kunder som kjøper Marksets Brødmiks. De beskriver det professoren har beskrevet. De blir friske når de får i seg riktig mat.

Når vi også leser hva våre brødmikser inneholder – så er det nettopp rikdommen på tryptofan som vi har i havre, gresskarkjerner og chiafrø. Siden havre også er fri for gluten og har svært lite fruktaner – er nok dette også en grunn til at folk flest går langt bedre på havre enn hvete.

Eller som Arnold Berstad skriver: «Du er hva du spiser. Eller enda riktigere er det å si: Du er hva dine bakterier spiser.»

Takk i alle fall til Berstad som har satt ord på det vi opplever i hverdagen.

Se selv videoen:

Les denne artikkelen :

Tryptofan: «essensiell» også i IBS-patogenesen?