En ny smaksopplevelse med kokosblomstsirup

Skrevet 03.02.19 av
Caroline Løvkvam-Køster
Master I Matvitenskap

Kokosblomsirup

Både i bakst, til frokosten og som søtning i teen kan kokosblomstsirup erstatte sukkeret som ofte brukes. En fellesnevner for kokosblomstsirup og sukker er at det er sukkerarter som tilfører en søtere smak. Sukkerarter er karbohydrater som kan fordøyes ulikt i kroppen. Derfor kan forskjellige sukkerarter eksempelvis ha ulik innvirkning på blodsukkerstigningen.

Hva er sukker og hvordan påvirker sukker blodsukkeret?

Når vi snakker om sukker, for eksempel farin eller melis, snakker vi ofte om sukrose som oppstår fra sukkerrør og sukkerbete. Sukrose er sammensatt av glukose og fruktose, og ved fordøyelse spaltes sukrose til glukose og fruktose. Deretter blir glukose og fruktose tatt opp i blodet. På grunn av ulik kjemisk struktur tas glukose raskere opp i blodet enn fruktose. Desto raskere opptak, jo større blodsukkerstigning. En høy blodsukkerstigning fra en matvare kan være ugunstig fordi et lavere blodsukker enn man i utgangspunktet hadde kan oppstå. Dermed signaliserer kroppen at man trenger mer mat, og man kan spise mer enn man har behov for. Dette kan være én av grunnene til at det ønskes å holde et stabilt blodsukker.

Forskjellen mellom glykemisk indeks og glykemisk belastning

Hvor mye av karbohydratene fra en enkelt matvare påvirker blodsukkerstigningen måles med glykemisk indeks (GI). Når man beregner GI tar man utgangspunkt i 50g karbohydrater i matvaren og sammenlikner med 50g ren glukose/loff. GI er høy i matvarer som brød, pasta og vanlig sukker (GI=65) (1), mens lav i protein- og fettrike kilder som kylling, fisk og oljer. 50g ren glukose tilsvarer en GI på 100, mens fruktose har en GI på 23 (1). GI forteller ingenting om type karbohydrat eller om mengde karbohydrat i matvaren. Her kommer glykemisk belastning (GB) inn. GB beregner hvor mye av faktisk inntak av en matvare påvirker blodsukkeret. Dette er nødvendig å vite idet det er vanskelig å innta eksempelvis 50g karbohydrater fra gulrøtter sammenliknet med sjokolade (750g gulrot versus 100g sjokolade) (2). Til tross for det vil en lavere GI gi en lavere GB enn en høy GI.

Det nye naturlige søtningsmiddelet – kokosblomstsirup

Kokosblomstsirup lages fra nektaren fra blomsterknoppene på kokospalmen. Nektaren varmes opp slik at mye av vannet fjernes. Dermed dannes en tykk sirup. Sirupen kan minnes om brunt sukker, men har en karamellaktig smak. Kokosblomstsirup består av sukrose, samt fruktose og glukose (3). I tillegg kan kokosblomstsirup inneholde noen nyttige næringsstoffer, deriblant kalium, sink, jern og flere av B vitaminene (4). GI for kokosblomstsirup derimot er antatt å være 35-40, men det finnes lite dokumentasjon på dette. Blant annet har det blitt gjennomført en studie i Filipinene der blodsukkerstigningen av 50g glukose er sammenliknet med 50g kokosblomstsirup hos 10 personer (5). Studien viste at at kokosblomstsirup har en GI på 39. Resultatene fra studien viser en indikasjon på at kokosblomstsirup kan ha en lav glykemisk indeks, men det må bekreftes av fremtidige studier. Det er nødvendig for å kunne anbefale kokosblomstsirup som en sukkererstatning til eksempelvis diabetikere.

Alt i alt bidrar kokosblomstsirup blant annet til en rik smaksopplevelse. Kokosblomstsirup kan for eksempel gi det lille ekstra over yoghurten med litt granola, på bananpannekakene eller som ingrediens i hjemmelagde kjeks. I tillegg kan vi få i oss noen næringsstoffer på kjøpet. Det er nevneverdig at kokosblomstsirup kan anvendes som en god sukkerestatning for friske voksne, men fordi vi ikke vet hvordan sirupen påvirker blodsukket sikkert, bør ikke diabetikere anbefales produktet.

Referanser

1. Sydney, T. U. o. Search for the Glycemic Index. Tilgjengelig fra: http://www.glycemicindex.com/foodSearch.php.
2. Mattilsynet Helsedirektoratet UiO. (2017). Matvaretabellen Tilgjengelig fra: www.matvaretabellen.no.
3. Somawiharja, Y., Wonohadidjojo, D. M., Kartikawati, M., Suniati, F. R. T. & Purnomo, H. (2018). Indigenous technology of tapping, collecting and processing of coconut (Cocos Nucifera) sap and its quality in Blitar Regency, East Java, Indonesia Food Research, 2 (4). doi: https://doi.org/10.26656/fr.2017.2(4).075.
4. Hebbar, K. B., Arivalagan, M., Manikantan, M. R., Mathew, A. C., Thamban, C., Thomas, G. V. & Chowdappa, P. (2015). Coconut inflorescence sap and its valueaddition as sugar – collection techniques, yield, properties and market perspective CURRENT SCIENCE, 109 (8).
5. Trinidad, «Nutrition and Health Benefits of Coconut Sap Sugar/Syrup», Food and Nutrition Research Institute – Department of Science and Technology, 2003